Olav av Vigdeild

For 700 år siden.

Han var lendmann og ætta fra Vigdeild, trolig hadde han slekt fra andre steder i Trøndelag. Navnet gikk igjen på Viktil heilt til 1750 åra. Slekta kom på tale da det skulle bli lensmann på Frosta. Lensmann Anders Kolbanusen. Frosta hadde lensmann alt i 1530.

Olav Vigdeild bodde liksom sjølsagt på Viktil hovedgard, Viktil øvre, som lå høgt. Blaute myrar har hindra fiendar og ransmenn å over­raske garden og folka. Lå vel tilrette for trafikken over (innover) fjorden fra Faaneshamna (god havn for langskip o.a. båter).

Nordsida eller vestsida av bygda var nok den gang den beste del av bygda, den best dyrka. Vikaleiret var dyrka i første del av av forrige århundre, men var vasssjuk myr, en fortsettelse av Logtun og Ryggamyrene og fortsettelsen hadde en innover Moksnesmyrene heilt til Ravlosvebakken. Myrer var det óg rundt Mostad og Galtvik, dekte av kald skodde og har gitt bygda navn av frost. Inntrykket folk i Malvik og Strinda fikk, var myrer, blautmyr og vassdammer.

Det første historia veit om Olav Vigdeild, er fra den tid da hertug Skule tok kongsnavn. Han var hertug Skules mann, og sammen med varbelgene kjempa imot Håkon Håkonson og birkebeinerne. Trolig var slekta på Viktil for Skule, og imot Håkon. Baglerne har trolig spara Viktil da de drog på plyndringstog over Trøndelag etter slaget på Strindfjorden. Lang­skipa var så tungt lasta at de ikke kom seg unna birkebeinerskipa og kong Sverres flåte. Olav Vigdeild var fører for 14 langskip på vei til Bergen der Sverre holdt til. «Men den største del av hæren, deriblant hirdmenn og gjestene (?) og kjertesveinene drog under anførsel av Olav Vigdeild og Guttorm av Sudrheim mot kongen selv.» De skulle over­raske kongen i Bergen fra landsida. Flåten fikk motvind og tok til å herje på Mørekysten. Da Olav Vigdeild kom fra Møre, fulgte han hertug Skule over Melhus, Orkdal og ned Gudbrandsdalen og sørover. Da var det at varbelgene vant en seier ved Laaka i Nannestad. Olav var med i slaget i Oslo 1239. Her ble det kamp i Vestre Strete. Varbelgene flykta. «Ta hevn for mannefallet ved Laaka,» skreiv Ibsen. Kampen holdt fram på Halvard kirkegard. Varbelgene flykta til Mortestokke. Gaute fra Melhus (?), fører for birkebeinerne ropte til Olav Vigdeild: «Vil du ha grid?» Ja,» svara Olav. «Så hold deg i kirka, da,» sa Gaute.

Når det her er tale om Olav Vigdeilds flokk, så kan det være hans folk fra Vigdeild (Nordbygda), men det kan óg være varbelger fra forskjellige steder i landet.

Det er vel ganske sikkert at Olav Vigdeild var den største høvding Frosta har fostra. Men om vi trenger å være uvanlig stolt av mannen, det får hver gjøre opp med seg sjøl om.

At det har stått strid mellom varbelger og birkebeinere på Viktil­jorda en gang i tida «i sagaens tid» eller mellom andre, det viser disse to ting:

1) navnet Vigdeild (som betyr valplass, kampplass) og

2) den 2 m høge bautasteinen nord for Viktil øvre.

Sagaen om Olav Vigdeild er fortalt av herredstekniker Ingvar Hyndøy, i Frostingen nr. 25 1934.